Spesial 2019

Pomspesialen 2019

Referat fra dommer Lisbeth Campell


Da jeg ble forespurt om å dømme Norsk Pomeranianklubbs spesialutstilling juni 2019, takket jeg ja under tvil. Dette fordi sist jeg dømte rasen på Lillehammer trakk mange av utstillerne hundene under bedømmelsen, og jubelen sto ikke akkurat i taket for mine avgjørelser. At man melder på en utstilling er faktisk frivillig, en betaler for en dommers vurdering av hunden og bør respektere det – akkurat som vi dommere er pålagt å respektere utstillerne.
Når det da er påmeldt mellom 60 og 70 pomeranians på Spesialen ble jeg mildt sagt overrasket. Like overraskende var kvaliteten på hundene her på Fenstad.
Denne juvelen av en hunderase er noe av det vanskeligste en oppdretter kan gi seg i kast med. Det er få valper i kullene – hvis det blir noen i det hele tatt, og mye skjer i oppveksten.
Ikke alle pommer blir utstillingshunder Bare type, sunnhet og gemytt er på plass, lever vanlige hundeeiere i lykkelig uvitenhet om at det i det hele tatt er noe som heter hundeutstilling.
Så er det alle de andre – de som etter disse ovennevnte kriteriene vil ha det lille ekstra, disse detaljene som gjør en hund til en utstillingshund.
På Fenstad var det mange av dere som hadde lyktes med slike hunder. Jeg har vært hundedommer siden 1984. Gjennom årene har det blitt et anselig antall vanlige utstillinger – og rasespesialer. På disse årene har jeg aldri hatt tilnærmet kvalitet på så mange hunder uansett rase og størrelse.
At været ikke spilte på lag gjorde at man ikke kunne filmet hundene utenfor ringen – dette ville vært et unikt materiale for ettertiden.
Jeg fikk servert på et sølvfat det beste av pomeranians noen dommer har fått her i Norge noensinne. Dette er store ord, men det er ord jeg står for. Det var ikke en og annen fin hund – det var mange.
Valpene hadde fint rasepreg, noen løse, steile fronter, men ikke på langt nær hva jeg ser vanligvis. Bittene var gode med god bredde, dette gjaldt også de voksne. På de voksne hundene var frontene også bedre enn forrige gang jeg dømte. Kryss, bakpart og halefester var flott på de fleste. Halene derimot var ofte i korteste laget. Dette gjelder mange spisshundraser og er noe en skal merke seg. Siluettene stående og gående var vakre. Kjønnspreget var meget godt, men noen hunder var i overkant størrelsesmessig.
Pelskvaliteten kunne vært bedre på enkelte, været avslørte en del der.... Presentasjonen og håndverket på hundene var et syn. Ingen var klippet bort.
Temperamentet var herlig, bortsett fra et par.
Både dere og jeg kan ha denne utstillingen på netthinnen og ta det fram når hverdagen kommer. Jeg er bare så lei for at ikke flere fikk oppleve denne rasespesialen. Det hadde dere fortjent.
Å trekke frem enkelte hunder gjør jeg ikke. Det er helt unødvendig. Kvaliteten var på et slikt nivå at vinnerklassene bare hadde detaljer som skiller – og det er detaljer som dommere vektlegger forskjellig.


Takk for tillitten og takk for flott hjelp i ringen.


Gratulerer til norske Pomeranian oppdrettere med det dere viste frem her.
Om noen matcher det? Tvilsomt.

Lisbeth

Vi gratulerer alle vinnere !!! 

Takk til alle deltagere som bidro til en flott dag, selv om vi ikke hadde værgudene med oss.

Vi takker Dommer Lisbeth Campbell og ringpersonalet for innsatsen og godt humør.

Vi takker utstillingskomiteen for en kjempe innsats og flott gjennomføring.

Vi takker også våre rause sponsorer for bidrag.
Royal Canin - Costalot Dreams -Salong Petit - Ravn Art - Studio Hodne - Vital Dyrehelse.
Vi takker spesielt Toini Olsen for spons av alle de flotte BISS pokalene samt premier. 

Takk til vår flotte hoff-fotograf Elisabeth Kongstein for bildene